Prosjektet mein Heim

Hva er et hjem? Hvordan er det å leve på gaten uten fire vegger, uten beskyttelse, uten midler, med dårlige hygieniske forhold, midt i en pandemi? Dette var spørsmålene jeg stilte meg da jeg begynte å tenke på tema og gjennomføring av prosjektet Mein Heim. Hvem er disse hjemløse, de som tilbringer vinter og vår ute på gaten, sover i parker, på benker?

Man kan tygge lenge på spørsmålet hva et hjem er, og hva det representerer som psykologisk fenomen. Jeg har i lengre tid vært opptatt av “huset” og “hjemmet” og jobbet med et videoprosjekt om dette. I et essay fra 1948 tilegner den franske filosofen Gaston Bachelard et helt kapittel til huset. Huset vi vokste opp i, og huset i våre drømmer. Han skriver at minnene om huset, hjemmet der vi vokste opp, er noe vi bærer med oss livet ut. Det er såpass innpreget i vår psyke at vi kan huske detaljer av innredning, mønster på tapeter, rominndeling, lukter etc. Vi har alle en gang vokst opp i et hjem, et hus eller en leilighet. Oppveksten kan ha vært positiv og god eller traumatisk og vanskelig. Det er steder man mentalt returnerer til i drømmer og dagdrømmer, og som vekker følelser av beskyttelse, varme og omsorg, eller for noen mareritt og vonde minner.

På grunn av koronapandemien, der hjemmet som tilfluktsted nå stod så i fokus, var det viktig for meg å ha dette som et sentralt moment i mitt prosjekt. Hvilke minner hadde de hjemløse om stedene, leilighetene, husene de vokste opp i? Ønsket de seg et eget bosted igjen? Samtidig ville jeg stille spørsmål som direkte handlet om pandemien, og hvordan viruset hadde innvirkning på deres dagligliv.

Intervjuene ble gjort fra 26.05 til 22.06.2020, de fleste i den store parken Tiergarten ved Bahnhof Zoo. Der holder veldig mange hjemløse og flere hjelpeorganisasjoner til. Tiergarten har en veldig rik historie. Fra 1520-tallet var den de private jaktmarkene til kurfyrsten av Brandenburg. På 1600- og 1700-tallet ble området gjort om til en park og åpnet for publikum. I dag fungerer parken som soveværelse, stue og oppholdssted for veldig mange hjemløse i Berlin. De fleste har en eller annen gang overnattet der på benker, eller i soveposer skjult inne blant busker og trær. Det er en idyllisk, grønn lunge midt i Berlin som også frekventeres av hjemløse, prostituerte og homoseksuelle. For Berlins befolkning er Tiergarten kanskje deres viktigste rekreasjonssted.

Det var viktig for meg å gjøre nøkterne, men samtidig intime intervjuer. Svarene blottstiller veldig ulike individer og skjebner. Det var også sentralt å vise en bredde ved å intervjue både menn, kvinner og ulike aldersgrupper. Jeg ser dette prosjektet som et tidsdokument over en bestemt, sårbar gruppe under utbruddet og forløpet av koronapandemien i Berlin. Mitt ønske er at å gi et innblikk i de hjemløse som en heterogen gruppe som er like sammensatt som alle oss andre. Til tross for sin vanskelige situasjon evner mange av dem å se fremover. De forsøker å tenke positivt og bygge opp livet sitt igjen. Som utenforstående og betrakter sitter jeg igjen med er en følelse av respekt for de hjemløse, deres styrke og pågangsmot.

1.“La terre et les rêveries du repos” (Earth and Reveries of Repose) from 1948 by Gaston Bachelard (1883–1962)